Slik finner du din egen stemme

Stemmen er grunnen til at noen abonnerer på akkurat deg og ikke på et oppslagsverk om det samme. Du finner den ikke. Den står igjen når du har strøket alt som høres ut som alle andre, og det kan gjøres med vilje. Det finnes også steder på skribb der det koster lite å prøve.

Les det høyt, og stryk det du ikke ville sagt

Les innlegget høyt før du publiserer. Der teksten høres ut som en pressemelding, si setningen slik du ville sagt den til en venn, og skriv ned det du sa. «Vi ser en økende tendens til at lesere foretrekker kortere formater» blir «Folk leser de korte innleggene mine, og hopper over de lange». Den andre er ikke bare lettere å lese. Den er den eneste av de to som kunne kommet fra deg.

Stå for noe

En tekst som veier for og imot og lander ingen steder, blir lest én gang og glemt. «Det finnes fordeler og ulemper med å publisere daglig» sier ingenting. «Daglig publisering ødela skrivingen min på seks uker, og her er hva som skjedde» er et innlegg. Du trenger ikke være sikker; du trenger et standpunkt leseren kan være uenig i. Uenighet får folk til å svare, og svarene gjør nyhetsbrevet til en samtale.

Dine egne eksempler er det ingen kan kopiere

Temaet ditt deler du med andre. Kjøkkenet ditt, kunden fra mars, feilen du gjorde i forrige uke, deler du ikke. En konkret historie fra ditt eget arbeid gjør en allmenn tekst til din, og den gjør den samtidig mer troverdig, for den kan ikke være funnet på. Bytt ut «mange opplever at» med det du selv opplevde, med dato og beløp der det finnes.

Prøv tonen i et notat først

Under Notat skriver du et notat: kort, publisert med en gang, uten utkast. Det dukker opp på publikasjonen din og under Notater på lesesiden, og det kan ha fet skrift, kursiv og lenker. Et notat er stedet å prøve en tone du ikke tør bruke i et helt nyhetsbrev ennå: tørrere, morsommere, mer personlig. Går det bra, tar du tonen med inn i neste innlegg. Går det dårlig, har det kostet deg tre setninger.

Signaturen er også stemme

Under Nyhetsbrev setter du «Hilsen øverst» og «Signatur nederst», og de følger hvert innlegg. La feltene stå tomme for en nøytral e-post, eller bruk dem: en fast avskjed som er din, gjenkjennes etter tre utsendelser. «Vi snakkes torsdag, Kari» sier mer om avsenderen enn et helt avsnitt om hvem du er.

Lån grep, ikke stemme

Det er fint å ha en favoritt. Ta grepene deres: hvordan de åpner, hvor korte avsnittene er, at de alltid slutter med et spørsmål. Ikke ta ordene, rytmen og vitsene, for da har leseren allerede et sted å lese dem, og det stedet er ikke hos deg. Regelen er enkel: det du kan forklare hvorfor virker, kan du låne. Det du bare liker lyden av, er deres.

Det som kommer tilbake

Svarene og kommentarene du får, er det ærligste speilet stemmen din har. Skriver leserne tilbake i samme tone som du skriver til dem, har den festet seg. Hvem som får kommentere, velger du under Innstillinger, og med Skribb Mer kan du sette en svaradresse så svar på nyhetsbrevet havner hos deg. Hva innleggene ellers trenger, tar guiden om å skrive et nyhetsbrev folk vil lese.