Skriv bedre
Slik finner du din egen stemme
Stemmen er det som står igjen når du stryker det som høres ut som alle andre. Les høyt, stå for noe, prøv tonen i et notat og la signaturen være din.
Oppdatert
Stemmen er grunnen til at noen abonnerer på akkurat deg og ikke på et oppslagsverk om det samme. Du finner den ikke. Den står igjen når du har strøket alt som høres ut som alle andre, og det kan gjøres med vilje. Når du lager nyhetsbrev på skribb, finnes det også steder der det koster lite å prøve.
Les det høyt, og stryk det du ikke ville sagt
Les innlegget høyt før du publiserer. Der teksten høres ut som en pressemelding, si setningen slik du ville sagt den til en venn, og skriv ned det du sa. «Vi ser en økende tendens til at lesere foretrekker kortere formater» blir «Folk leser de korte innleggene mine, og hopper over de lange». Den andre er ikke bare lettere å lese. Den er den eneste av de to som kunne kommet fra deg.
Stå for noe
En tekst som veier for og imot og lander ingen steder, blir lest én gang og glemt. «Det finnes fordeler og ulemper med å publisere daglig» sier ingenting. «Daglig publisering ødela skrivingen min på seks uker, og her er hva som skjedde» er et innlegg. Du trenger ikke være sikker; du trenger et standpunkt leseren kan være uenig i. Uenighet får folk til å svare, og svarene gjør nyhetsbrevet til en samtale.
Dine egne eksempler er det ingen kan kopiere
Temaet ditt deler du med andre. Kjøkkenet ditt, kunden fra mars, feilen du gjorde i forrige uke, deler du ikke. En konkret historie fra ditt eget arbeid gjør en allmenn tekst til din, og den gjør den samtidig mer troverdig, for den kan ikke være funnet på. Bytt ut «mange opplever at» med det du selv opplevde, med dato og beløp der det finnes.
Prøv tonen i et notat først
Under Notat skriver du et notat: kort, publisert med en gang, uten utkast. Det dukker opp på publikasjonen din og under Notater på lesesiden, og det kan ha fet skrift, kursiv og lenker. Et notat er en trygg måte å prøve ut en tone du ikke tør bruke i et helt nyhetsbrev ennå: tørrere, morsommere, mer personlig. Går det bra, tar du tonen med inn i neste innlegg. Et notat som faller flat, har kostet deg tre setninger.
Signaturen er også stemme
Under Nyhetsbrev setter du «Hilsen øverst» og «Signatur nederst», og de følger hvert innlegg. La feltene stå tomme for en nøytral e-post, eller bruk dem: en fast avskjed som er din, gjenkjennes etter tre utsendelser. «Vi snakkes torsdag, Kari» sier mer om avsenderen enn et helt avsnitt om hvem du er.
Lån grep, ikke stemme
Det er fint å ha en favoritt. Ta grepene deres: hvordan de åpner, hvor korte avsnittene er, at de alltid slutter med et spørsmål. Ikke ta ordene, rytmen og vitsene, for da har leseren allerede et sted å lese dem, og det stedet er ikke hos deg. Regelen er enkel: det du kan forklare hvorfor virker, kan du låne. Det du bare liker lyden av, er deres.
Det som kommer tilbake
Svarene og kommentarene du får, er det ærligste speilet stemmen din har. Skriver leserne tilbake i samme tone som du skriver til dem, har den festet seg. Hvem som får kommentere, velger du under Innstillinger, og med Skribb Mer kan du sette en svaradresse så svar på nyhetsbrevet havner hos deg. Hva innleggene ellers trenger, tar guiden om å skrive et nyhetsbrev folk vil lese.
Les også
- Slik skriver du et nyhetsbrev folk vil lese
Nyhetsbrevet leses i en innboks ved siden av førti andre, ofte på en telefon i en kø. Sammendraget, én idé per innlegg, avsnitt for mobil og hva tallene under Statistikk kan si.
- Slik skriver du titler folk klikker på
Tittelen er emnefeltet, og avsenderen står ved siden av. Titler som sier hva leseren får, blir funnet i søk og holder det de lover.
- Slik fanger du leseren i de første linjene
De tre første blokkene i et innlegg leser alle, også de som ikke betaler. Slik skriver du en åpning som er både prøve og start.
Start din egen blogg.
Gi den et navn og si hva du skriver om. Du ser forsiden og nyhetsbrevet mens du svarer, og ingenting lagres før du vil.